fredag, september 19, 2003
Hva skjer i verden i dag?
*Åsne Seierstad får seg en velfortjent på trynet
La meg bare si det med en gang: Åsne Seierstad framstår som noe av det mest kyniske jeg har hørt om fra mediaverden i de seneste år. Dersom halvparten av det Shah Mohammed ("Bokhandleren i Kabul") sier er sant, kan Seierstad lete lenge etter glorien sin. Hva har hun egentlig utført til å begynne med? Stå i en teit hjelm i utkanten av Bagdad og si at "nå bomber dem her". Big deal, Åsne!
*Ali G kommer tilbake på norske TV-skjermer
Booyakabooyaka. Gal mann. En gal, gal mann med underbuksehumor. Sånt liker jo jeg, og dette var en av de beste TV-nyhetene jeg har fått på svært lenge. For de som ikke har de tidligere bedriftene til Ali, sjekk Ali G Indahouse eller Ali G Innit. Jeg har begge på hylla. For herlig utdriting av pompøse duster er Ali G nødt til å være den beste i verden. Rachel er ikke enig.
*Småbarnsmor bomba frikirkemenighet
Jada, det er en stygg sak og dama er antakelig sinnsforvirra. Men har noen sett nærmere på disse sjuke, kristenfascistiske galehusene der utbrytere får livet ødelagt? Steng dem med tvang. Lederne for disse menighetene er kyniske parasitter som indoktrinerer medlemmene sine.
Dagens linker
*Følg med på drapsstatistikken i Irak
*USAs sykeste menneske, fascisten Ann Coulter (superkjendis i USA, mener bl.a. at Augusto Pinochet var en stor mann, at det er landsforræderi å motsi George W. Bush, og at Joe McCarthy hadde helt rett. Syk beeatch)
*Høyinteressant blog som også har historiske perspektiver omkring amerikansk imperialisme og hegemoni.
Lillestrøm - Rosenborg
Det er storkamp på Åråsen på søndag mot trønderne. Ironisk nok er jeg i ... Trondheim. For å spille Trondheim Open i bordhockey. Med tanke på hvor "morsomt" det har vært å se Sportsklubben i år går jeg antakeligvis ikke glipp av noen verdens ting, men 2003 ble året da de mest utenkelige ting skjedde. Jeg begynte å ikke være i stand til å dra på Åråsen fordi jeg var bortreist. Eller gifta meg. For fem år siden ville jeg aldri ha prioritert noe over Åråsen, men i år har det skjedd fire-fem ganger. Blitt voksen, jeg? Håper ikke det, nå som vi skal ha barn kan jeg ikke begynne å slurve med å se på Lillestrøm. Selve Marerittet er at avkommet mitt begynner å støtte Vålerenga. Jeg kan ikke akseptere den tanken.
Men kampen på søndag skal jeg nok slite med å få sett. Rett nok er det en kveldskamp, og dersom vi reiser tidlig nok fra Trondheim på søndag kan vi rekke den. Men jeg er lite lysten på å kjøre bil med hangover og morgenkvalm frue ved siden av meg. Vi får se det an. Samme pokker kan det være, LSK taper jo bare likevel.
Trondheim Open
Det er skuffende nok bare 30 påmeldte i år, fem av dem er svensker. Av tilreisende er det bare en liten håndfull. Jeg, Arne Solberg, Pål Bakken og Øyvind Hansen kommer fra Oslo, mens Trond Selseng tar turen fra Bergen. Rett og slett dårlig.
Vi skal kjøre til Trondheim i år, jeg og Rachel. Med oss får vi min gode venn Arne, en trøndersk baptist med herrlig lurvete sans for underlivshumor (sic). Først skal det jobbes. Det kan bli en trøtt Trygve i kveld, men jeg tør ikke tenke på hvor sliten Rachel kommer til å være.
Baby: Statusrapport
13 uker: 9,5 cm. Liten kul
Rachel var mildest talt sliten i går kveld. Planleggingsdag m/etterfølgende teater og middag ble litt mye for min gravide kone. Jeg begynner å skimte en liten kul nederst på magen hennes. Foreløpig kjennes det bare ut som om hun har, vel, gass, men vi vet at det er noe helt annet som gjemmer seg der inne. Den lille er blitt 9,5 cm lang, og Rachel er 13 uker på vei. Vi kommer jo i den underlige situasjonen at begge brødrene hennes, Anders Christian og Sturla, også venter barn om dagen, i hhv. februar og januar. Mine svigerforeldre får dermed tre barnebarn på tre måneder, etter ti år med masing.
Mine egne foreldre er like glade som meg og Rachel. Alle gleder seg like mye, selvom barnepass-erfaringen vår med lille Oda for 1,5 uke siden var en støkk (det er ingen spøk å legge småbarn).
*Åsne Seierstad får seg en velfortjent på trynet
La meg bare si det med en gang: Åsne Seierstad framstår som noe av det mest kyniske jeg har hørt om fra mediaverden i de seneste år. Dersom halvparten av det Shah Mohammed ("Bokhandleren i Kabul") sier er sant, kan Seierstad lete lenge etter glorien sin. Hva har hun egentlig utført til å begynne med? Stå i en teit hjelm i utkanten av Bagdad og si at "nå bomber dem her". Big deal, Åsne!
*Ali G kommer tilbake på norske TV-skjermer
Booyakabooyaka. Gal mann. En gal, gal mann med underbuksehumor. Sånt liker jo jeg, og dette var en av de beste TV-nyhetene jeg har fått på svært lenge. For de som ikke har de tidligere bedriftene til Ali, sjekk Ali G Indahouse eller Ali G Innit. Jeg har begge på hylla. For herlig utdriting av pompøse duster er Ali G nødt til å være den beste i verden. Rachel er ikke enig.
*Småbarnsmor bomba frikirkemenighet
Jada, det er en stygg sak og dama er antakelig sinnsforvirra. Men har noen sett nærmere på disse sjuke, kristenfascistiske galehusene der utbrytere får livet ødelagt? Steng dem med tvang. Lederne for disse menighetene er kyniske parasitter som indoktrinerer medlemmene sine.
Dagens linker
*Følg med på drapsstatistikken i Irak
*USAs sykeste menneske, fascisten Ann Coulter (superkjendis i USA, mener bl.a. at Augusto Pinochet var en stor mann, at det er landsforræderi å motsi George W. Bush, og at Joe McCarthy hadde helt rett. Syk beeatch)
*Høyinteressant blog som også har historiske perspektiver omkring amerikansk imperialisme og hegemoni.
Lillestrøm - Rosenborg
Det er storkamp på Åråsen på søndag mot trønderne. Ironisk nok er jeg i ... Trondheim. For å spille Trondheim Open i bordhockey. Med tanke på hvor "morsomt" det har vært å se Sportsklubben i år går jeg antakeligvis ikke glipp av noen verdens ting, men 2003 ble året da de mest utenkelige ting skjedde. Jeg begynte å ikke være i stand til å dra på Åråsen fordi jeg var bortreist. Eller gifta meg. For fem år siden ville jeg aldri ha prioritert noe over Åråsen, men i år har det skjedd fire-fem ganger. Blitt voksen, jeg? Håper ikke det, nå som vi skal ha barn kan jeg ikke begynne å slurve med å se på Lillestrøm. Selve Marerittet er at avkommet mitt begynner å støtte Vålerenga. Jeg kan ikke akseptere den tanken.
Men kampen på søndag skal jeg nok slite med å få sett. Rett nok er det en kveldskamp, og dersom vi reiser tidlig nok fra Trondheim på søndag kan vi rekke den. Men jeg er lite lysten på å kjøre bil med hangover og morgenkvalm frue ved siden av meg. Vi får se det an. Samme pokker kan det være, LSK taper jo bare likevel.
Trondheim Open
Det er skuffende nok bare 30 påmeldte i år, fem av dem er svensker. Av tilreisende er det bare en liten håndfull. Jeg, Arne Solberg, Pål Bakken og Øyvind Hansen kommer fra Oslo, mens Trond Selseng tar turen fra Bergen. Rett og slett dårlig.
Vi skal kjøre til Trondheim i år, jeg og Rachel. Med oss får vi min gode venn Arne, en trøndersk baptist med herrlig lurvete sans for underlivshumor (sic). Først skal det jobbes. Det kan bli en trøtt Trygve i kveld, men jeg tør ikke tenke på hvor sliten Rachel kommer til å være.
Baby: Statusrapport
13 uker: 9,5 cm. Liten kul
Rachel var mildest talt sliten i går kveld. Planleggingsdag m/etterfølgende teater og middag ble litt mye for min gravide kone. Jeg begynner å skimte en liten kul nederst på magen hennes. Foreløpig kjennes det bare ut som om hun har, vel, gass, men vi vet at det er noe helt annet som gjemmer seg der inne. Den lille er blitt 9,5 cm lang, og Rachel er 13 uker på vei. Vi kommer jo i den underlige situasjonen at begge brødrene hennes, Anders Christian og Sturla, også venter barn om dagen, i hhv. februar og januar. Mine svigerforeldre får dermed tre barnebarn på tre måneder, etter ti år med masing.
Mine egne foreldre er like glade som meg og Rachel. Alle gleder seg like mye, selvom barnepass-erfaringen vår med lille Oda for 1,5 uke siden var en støkk (det er ingen spøk å legge småbarn).
