onsdag, oktober 01, 2003
Endelig litt bordhockey igjen!
I kveld er det omsider duka for en ny runde i Osloligaen. Som regjerende mester har jeg selvsagt som målsetting å vinne i år igjen, selvom deltakelsen hittil har vært upåklagelig. Som noen vet er jeg en statistikk-nerd, og jeg fører statistikk for samtlige av Osloligaens spillere som en ekstraservice til de som gidder å være med.
Det er merkelig at bordhockey ikke er mer populært. Kan det være fordi folk ikke tør å være såvidt barnslig som oss som holder på med det? At dress, slips og Volvo (og bridge?) på ett eller annet vis er mer respektabelt enn å drive kunst med små ishockeyspillere av plast? Hvem vet. Jeg tviler på at bordhockey noen sinne vil bli en spesielt mye større sport enn det den er nå. Selvom det allerede er ganske mange, faktisk, som spiller bordhockey rundt om i verden. I siste VM, som ble spilt i Zürich i juni, var det med spillere fra 20 land. Selvsagt er jeg også stolt over å kunne fortelle at min egen bror, Tore, ble nummer 4 i den mest prestisjefylte turneringen som finnes innenfor vår ringe sport.
Hvertfall, her er en kort beskrivelse av de beste bordhockeyspillerne i Norge, subjektivt vurdert av meg selv. Dette er ikke rangert etter rankinglista vår, men slik jeg anser rekkefølgen for å være i skrivende stund.
1. Tore Lie
Landets klart beste spiller, noe han beviser gang på gang. Bruttern har vunnet NM ikke mindre enn sju ganger. Spiller silkemykt og millimeterpresist, men slår meg ikke så ofte i konkurranse som man skulle tro. Bruttern er bordhockeyens egen britpopper, og en kjekk kar som dessuten spiller for min egen klubb, Pravda BHK
2. Øyvind Hansen
Kanskje landets kjappeste spiller når han er i angrep. Vanvittig tempo på mannen, og et kjempestort spilleregister. Hansen er ellers en særs hyggelig fyr som det stort sett er helt ok å tape mot. Vant forrige Norgesmesterskap. Hansen er dessuten havren.
3. Yngve Aasheim
En luring som bor i Trondheim og spiller med stoisk ro i enhver situasjon. Aasheim er fryktelig kjapp og en svært offensiv spiller. Lider likevel under at han har et tidvis elendig forsvar, og spiller etter prinsippet å score mer enn han slipper inn. Han er en fryktelig vanskelig motstander og i den desiderte norgestoppen.
4. Daniel Remmem
Nok en spiller fra Trondheim som har gjort enorme fremskritt. Jeg har ikke slått ham på over et år.
5. Jarle Eide
En målmaskin fra Jæren som bor i Trondheim. Var med til VM og overbeviste stort der. Noen vil si at han overrasket, men jeg ble hvertfall ikke særlig overrasket. Eide scorer fra overalt på banen og er spesielt lynkjapp på kontringer, fra egen forsvarssone.
6. Frode Horvath
Horvath er fra Jæren han også, og kanskje mest berømt for å ha invitert Brynes Dejan Pavlovic med på en turnering på Jæren, gjennom et Tett på nett-møte i VG. Uortodoks spiller som er ubestridt konge på haugen på Vestlandet.
7. Geir Tonny Brovold
Rusten herre over 30 som nok må stå på litt for å holde seg helt i toppen. Har vært med der oppe i mange år, og ble senest finalist i NM i februar. Svært rolig, avslappet og myk spillestil. Man kan nesten tro at Brovold er typen som foretrekker å børste vekk aske fra sigarettene sine fremfor å kakke den av, slik andre gjør. Norsk bordhockeys mest lakoniske mann. Kan sette skapet på plass med fire ord, eller færre.
8. Arne Solberg
Trøndersk baptist med sans for underlivshumor. I tillegg en fartsfylt spiller som i medgang er som en dampveivals. Som brura sa. I motgang er han mer som ei blaut skurefille, noe som lenge hemmet ham. Men Arne har tatt spillet sitt på alvor, strammet opp forsvaret sitt kraftig og ble nylig belønnet med en finfin 6. plass i Trondheim Open. I form er han en landslagskandidat.
9. Trygve Lie (meg selv, altså)
Jeg anser meg for å ligge såpass høyt i skrivende stund, selvom jeg ikke er på langt nær like flink til å score mål i år som jeg var tidligere. Jeg har derimot et ganske solid forsvar og vinner mye på det. I følge mange er jeg den mest destruktive spilleren i norsk bordhockey. Jeg er ikke enig i dette. Jeg er enig i at jeg har et begrenset teknisk repertoar. Det betyr blant annet at jeg må prøve å gjøre noen ting ekstremt bra for å kompensere for det jeg ikke greier. Når ikke det går, engang, gjenstår det bare å ha et bra forsvar. Og det har jeg.
10. Jim Nordli
Jim er en glad gutt som alltid har en hyggelig kommentar på lager. Faktisk kan jeg ikke finne noen negative karakteristikker på Jim overhodet. Han er vår alles gla'-Jim. Han er i tillegg en nobel bordhockeyspiller som alltid har dyrket skjønn hockey, selvom det har kostet ham mange baklengsmål. Men, Jim har fått uttelling for strevet og er en artig spiller å møte. Han liker ikke å møte meg særlig godt, men slo blant annet ut selveste Tore (bruttern) i 1/8-finalen i NM i februar. Det er en helt ekstremt god prestasjon som har fått omtrent legendestatus. Han kan slå hvem som helst, men kan samtidig tape mot svært mange. Er svært utsatt for formsvikt, men på sitt beste en fantastisk spiller.
I kveld er det omsider duka for en ny runde i Osloligaen. Som regjerende mester har jeg selvsagt som målsetting å vinne i år igjen, selvom deltakelsen hittil har vært upåklagelig. Som noen vet er jeg en statistikk-nerd, og jeg fører statistikk for samtlige av Osloligaens spillere som en ekstraservice til de som gidder å være med.
Det er merkelig at bordhockey ikke er mer populært. Kan det være fordi folk ikke tør å være såvidt barnslig som oss som holder på med det? At dress, slips og Volvo (og bridge?) på ett eller annet vis er mer respektabelt enn å drive kunst med små ishockeyspillere av plast? Hvem vet. Jeg tviler på at bordhockey noen sinne vil bli en spesielt mye større sport enn det den er nå. Selvom det allerede er ganske mange, faktisk, som spiller bordhockey rundt om i verden. I siste VM, som ble spilt i Zürich i juni, var det med spillere fra 20 land. Selvsagt er jeg også stolt over å kunne fortelle at min egen bror, Tore, ble nummer 4 i den mest prestisjefylte turneringen som finnes innenfor vår ringe sport.
Hvertfall, her er en kort beskrivelse av de beste bordhockeyspillerne i Norge, subjektivt vurdert av meg selv. Dette er ikke rangert etter rankinglista vår, men slik jeg anser rekkefølgen for å være i skrivende stund.
1. Tore Lie
Landets klart beste spiller, noe han beviser gang på gang. Bruttern har vunnet NM ikke mindre enn sju ganger. Spiller silkemykt og millimeterpresist, men slår meg ikke så ofte i konkurranse som man skulle tro. Bruttern er bordhockeyens egen britpopper, og en kjekk kar som dessuten spiller for min egen klubb, Pravda BHK
2. Øyvind Hansen
Kanskje landets kjappeste spiller når han er i angrep. Vanvittig tempo på mannen, og et kjempestort spilleregister. Hansen er ellers en særs hyggelig fyr som det stort sett er helt ok å tape mot. Vant forrige Norgesmesterskap. Hansen er dessuten havren.
3. Yngve Aasheim
En luring som bor i Trondheim og spiller med stoisk ro i enhver situasjon. Aasheim er fryktelig kjapp og en svært offensiv spiller. Lider likevel under at han har et tidvis elendig forsvar, og spiller etter prinsippet å score mer enn han slipper inn. Han er en fryktelig vanskelig motstander og i den desiderte norgestoppen.
4. Daniel Remmem
Nok en spiller fra Trondheim som har gjort enorme fremskritt. Jeg har ikke slått ham på over et år.
5. Jarle Eide
En målmaskin fra Jæren som bor i Trondheim. Var med til VM og overbeviste stort der. Noen vil si at han overrasket, men jeg ble hvertfall ikke særlig overrasket. Eide scorer fra overalt på banen og er spesielt lynkjapp på kontringer, fra egen forsvarssone.
6. Frode Horvath
Horvath er fra Jæren han også, og kanskje mest berømt for å ha invitert Brynes Dejan Pavlovic med på en turnering på Jæren, gjennom et Tett på nett-møte i VG. Uortodoks spiller som er ubestridt konge på haugen på Vestlandet.
7. Geir Tonny Brovold
Rusten herre over 30 som nok må stå på litt for å holde seg helt i toppen. Har vært med der oppe i mange år, og ble senest finalist i NM i februar. Svært rolig, avslappet og myk spillestil. Man kan nesten tro at Brovold er typen som foretrekker å børste vekk aske fra sigarettene sine fremfor å kakke den av, slik andre gjør. Norsk bordhockeys mest lakoniske mann. Kan sette skapet på plass med fire ord, eller færre.
8. Arne Solberg
Trøndersk baptist med sans for underlivshumor. I tillegg en fartsfylt spiller som i medgang er som en dampveivals. Som brura sa. I motgang er han mer som ei blaut skurefille, noe som lenge hemmet ham. Men Arne har tatt spillet sitt på alvor, strammet opp forsvaret sitt kraftig og ble nylig belønnet med en finfin 6. plass i Trondheim Open. I form er han en landslagskandidat.
9. Trygve Lie (meg selv, altså)
Jeg anser meg for å ligge såpass høyt i skrivende stund, selvom jeg ikke er på langt nær like flink til å score mål i år som jeg var tidligere. Jeg har derimot et ganske solid forsvar og vinner mye på det. I følge mange er jeg den mest destruktive spilleren i norsk bordhockey. Jeg er ikke enig i dette. Jeg er enig i at jeg har et begrenset teknisk repertoar. Det betyr blant annet at jeg må prøve å gjøre noen ting ekstremt bra for å kompensere for det jeg ikke greier. Når ikke det går, engang, gjenstår det bare å ha et bra forsvar. Og det har jeg.
10. Jim Nordli
Jim er en glad gutt som alltid har en hyggelig kommentar på lager. Faktisk kan jeg ikke finne noen negative karakteristikker på Jim overhodet. Han er vår alles gla'-Jim. Han er i tillegg en nobel bordhockeyspiller som alltid har dyrket skjønn hockey, selvom det har kostet ham mange baklengsmål. Men, Jim har fått uttelling for strevet og er en artig spiller å møte. Han liker ikke å møte meg særlig godt, men slo blant annet ut selveste Tore (bruttern) i 1/8-finalen i NM i februar. Det er en helt ekstremt god prestasjon som har fått omtrent legendestatus. Han kan slå hvem som helst, men kan samtidig tape mot svært mange. Er svært utsatt for formsvikt, men på sitt beste en fantastisk spiller.
