torsdag, februar 12, 2004
BORDHOCKEY-NM
Etter NM i bordhockey kan vi ha sett et maktskifte innenfor norsk bordhockey. Jæren overbeviste voldsomt, og vestlandets representanter stakk av med både 1. og 2. plass i individuelt, gull i lag-NM og sølvmedaljen i cupen.
Jarle Eide og Frode Horvath har lenge vært blant Norges aller beste spillere. Men at de skulle havne mot hverandre i finale hadde de færreste tørt å vedde på. En lite inspirert og utrent Tore Lie ble slått i semifinalen av Frode Horvath, som deretter gikk på et tap mot Eide i finalen.
Som mange andre holdt jeg Tore for å være klar favoritt til tross for at han i likhet med de fleste andre toppspillerne i Oslo ikke har vært særlig aktiv denne sesongen. Og tidligere ville nok Tore ha gått av med seieren. Det at han måtte nøye seg med 3. plass er kanskje først og fremst et tegn på hvor høyt nivået faktisk er blitt i norsk bordhockey. Tore har vært norsk bordhockeys ubestridt beste spiller de siste tolv årene, men har aldri hatt så sterk motstand som nå.
Mitt eget NM ble både amputert og, det lille jeg spilte, særdeles elendig. Pga en mye omtalt fødsel kunne jeg ikke være der på søndag (svangerskapskurs krevde sitt). Lørdagen brakte lag-NM med mitt kjære Pravda BK der også Terje Julusmoen og Tore var med. Et på papiret sterkt lag, men vi gjorde den tabben at ingen av oss la seg før kl. 04 natta før. Da gikk det jo som det måtte gå. Kvartfinale var langt fra bra nok en en utrolig skuffelse for min egen del, spesielt ettersom kvartfinaletapet i stor grad skyldtes elendig spill fra meg selv.
Ingen er så lei av bordhockey som en som nettopp har gjort en dårlig turnering. Jeg er intet unntak. I to dager var jeg bestemt på å legge opp, før lysten kom tilbake. Konklusjon: Jeg skal i hvert fall være med til Jæren i mars, spille den turneringen og så ta "fødselspermisjon". Om jeg spiller mer etter det vet jeg ikke enda, men det er jo tross alt VM neste år...
Etter NM i bordhockey kan vi ha sett et maktskifte innenfor norsk bordhockey. Jæren overbeviste voldsomt, og vestlandets representanter stakk av med både 1. og 2. plass i individuelt, gull i lag-NM og sølvmedaljen i cupen.
Jarle Eide og Frode Horvath har lenge vært blant Norges aller beste spillere. Men at de skulle havne mot hverandre i finale hadde de færreste tørt å vedde på. En lite inspirert og utrent Tore Lie ble slått i semifinalen av Frode Horvath, som deretter gikk på et tap mot Eide i finalen.
Som mange andre holdt jeg Tore for å være klar favoritt til tross for at han i likhet med de fleste andre toppspillerne i Oslo ikke har vært særlig aktiv denne sesongen. Og tidligere ville nok Tore ha gått av med seieren. Det at han måtte nøye seg med 3. plass er kanskje først og fremst et tegn på hvor høyt nivået faktisk er blitt i norsk bordhockey. Tore har vært norsk bordhockeys ubestridt beste spiller de siste tolv årene, men har aldri hatt så sterk motstand som nå.
Mitt eget NM ble både amputert og, det lille jeg spilte, særdeles elendig. Pga en mye omtalt fødsel kunne jeg ikke være der på søndag (svangerskapskurs krevde sitt). Lørdagen brakte lag-NM med mitt kjære Pravda BK der også Terje Julusmoen og Tore var med. Et på papiret sterkt lag, men vi gjorde den tabben at ingen av oss la seg før kl. 04 natta før. Da gikk det jo som det måtte gå. Kvartfinale var langt fra bra nok en en utrolig skuffelse for min egen del, spesielt ettersom kvartfinaletapet i stor grad skyldtes elendig spill fra meg selv.
Ingen er så lei av bordhockey som en som nettopp har gjort en dårlig turnering. Jeg er intet unntak. I to dager var jeg bestemt på å legge opp, før lysten kom tilbake. Konklusjon: Jeg skal i hvert fall være med til Jæren i mars, spille den turneringen og så ta "fødselspermisjon". Om jeg spiller mer etter det vet jeg ikke enda, men det er jo tross alt VM neste år...
