lørdag, mai 29, 2004
VREDENS DRUER - RØKLA 3-1 (1-1)
Frogner stadion, ca. 20 tilskuere
0-1 30 min
1-1 40 min (Stein Vidar)
2-1 60 min (Arne)
3-1 80 min (Kjetil)
Sjanser: ca. 11-4
Alt som var feil i forrige kamp var riktig i denne, og Vredens tar årets andre trepoenger, fullt fortjent i en ren og pen kamp med sjeldent god dommer. Aslak debuterer som keeper og gjør en utmerket jobb, midtstopper-Anders oppdager stemmebåndene sine, og tre forskjellige målscorere sikrer en velsmakende seier.
Vredens presser Røkla hardt bakover fra start i første omgang og vi på sidelinja ser en markert forskjell fra Jutul-kampen; Vredens skyter med en gang en mulighet byr seg i stedet for å finspille. Dermed hindrer vi Røkla i å få kontringer og motstanderne er helt tannløse de første 20 minuttene. Vredens har et par muligheter uten å klare å sette dem, og Røkla kommer seg mer inn i kampen.
På omtrent 30 minutter får Røkla en corner, og jeg, Kay og Arne på benken sier i kor, nærmest, at "nå må vi følge med". Vredens er svake på defensive dødballer som vi alle veit, og denne ender med at ballen slås presist på første stolpe der deres nr. 7 (forøvrig Røklas klart beste spiller) sliter seg fri fra Kjetil og nikker ballen bak en sjanseløs debutantkeeper.
Vi har sett det før og nå var vi redd for at Vredens igjen skulle falle sammen etter å ha fått baklengs etter en god start. Røkla dominerer de neste ti minuttene, og har i denne perioden de to eneste sjansene de fikk i tillegg til scoringene. Her får keeperAslak vist seg frem, først med en glimrende parade på et skudd fra drøye ti meter og deretter, kanskje enda bedre, da Pål klarerer usannsynlig langt, men rett opp i lufta innenfor vår 16-meter. Ballen spretter mot målet og Aslak har press fra to motspillere, men klarer å slå ballen langt unna. Trygt og godt keeperspill, og muligens reddet det kampen for oss, med 0-2 ville det blitt vanskelig (for ikke å snakke om 0-3).
Vredens skjerper seg de siste fem minuttene før pause, men når utlikninga kommer er det som følge av århundrets verste utspill. Keeper skyter ballen i magehøyde rett ut fra mål og i ræva til en av forsvarerne sine. Stein Vidar er på alerten, plukker opp ballen og tupper den i mål og vi utlikner. En komisk scoring, men utfra spill og sjanser, helt fortjent.
Den siste halvdelen av førsteomgangen gikk midtstopperAnders og coach-Øyvind gjennom en, tja, hva skal vi kalle det, metamorfose? Jeg har jo ment at vi mangler litt gøts i laget og en sjef på banen, som tør å brøle og skremme motstanderen litt. Det trenger vi ikke bekymre oss for lengre, for etter 25 minutter oppdaget Anders stemmebåndene sine! Resten av kampen tørte nesten ikke Røkla-gutta å bevege seg innenfor 30 meter fra mål, for det sto det en snerrende moldenser med mord i blikket. Og på sidelinja var coach Øyvind i sitt mest aktive hjørne, og ga sågar laget pepper for å ha spilt ballen utover sidelinja når en av Røkla slo seg litt i panna og blei liggende nede i fem sekunder. Jeg kommenterte da lakonisk at "faen, du har jo blitt meg!".
HERLIG! Det er sånn fotball skal være! Håper at Anders fortsetter å være sjef på banen, alle skjerper seg når det er litt tenning i laget. Men jeg digregerer; vi skulle jo spille andreomgangen også:
Røkla hadde 11 spillere på banen i første omgang, men bare ni som stilte opp etter pause. Hvorfor? Det er det ikke godt å si, for de to som hadde gått av kom innpå etter ti minutter i andreomgangen etter å først ha tatt av seg drakta og tatt på vanlige klær og så skiftet tilbake igjen. Det gjorde ingen forskjell, for Vredens gikk ut på banen med innstillinga om at nå skal vi faen meg ta dem, og Røkla hadde kun en eneste farlighet etter pause.
Etter at vi har hatt to-tre gode muligheter er det Arne som får æra av å sende oss i føringa. En lobb, tror jeg, fra Kjetil (?) vippes såvidt unna av keeperen, og Arne er der en halv meter fra mål og skyter ballen knallhardt inn via begge stengene (sic). Vi har tatt ledelsen og har ingen intensjoner om å gi den fra oss, selvom Røkla kjemper godt for å komme inn i kampen igjen. Spillemessig er det ganske jevnt hele veien, men Vredens er adskillig mer tent enn Røkla og ligger et lite steg foran hele tiden.
3-1 settes inn av Kjetil da ballen spilles gjennom midten og han plasserer ballen forbi keeperen som er på vei ut og ikke kommer ned for å plukke ballen. I tillegg ble Stein Vidars andre potensielle scoring annullert for offside. Jeg så det ikke godt nok til å se hvorvidt det var riktig eller ei, men med en trygg seier i lomma er jo det ett fett.
Spiller vi med denne innstilllinga resten av sesongen skal de fleste få problemer med Vredens.
Dagens Drue: Mange kandidater her -
stopperAnders for primalbrøl og herlig innstilling,
stopperPål for nok en feilfri kamp,
Simen for inspirert vingspill,
Robin for herlige Jan Mølby-imitasjon (jogger rundt i midtsirkelen, får ballen, spiller en 40-meterspasning...)
keeperAslak for to redninger som etter mitt syn reddet kampen for oss i en dårlig periode
Drua går likevel til Karl Aksel, som i tråd med et sympatisk andre fornavn var banens beste i sin indreløperrolle. Plukket opp baller rett foran forsvaret og startet angrep, driblet, taklet og herjet, bare målet som manglet.
Min egen innsats: Fortsatt vondt i foten som mottok Alle Stemplingers Mor (tm) på Ski forrige uke, så jeg spilte kun 25 minutter. Begynte selvsagt med å måtte spurte 30 meter og fikk gla'-puls, som ikke gikk ned. Det er *slitsomt* å spille 25 minutter med 180 i puls.... Men jeg er selvsagt strålende fornøyd med fasit: To bra mottak, en gladpasning og en takling. Ikke minst vanket det trampeklapp etter kampen for årets første kamp uten gult kort...
Frogner stadion, ca. 20 tilskuere
0-1 30 min
1-1 40 min (Stein Vidar)
2-1 60 min (Arne)
3-1 80 min (Kjetil)
Sjanser: ca. 11-4
Alt som var feil i forrige kamp var riktig i denne, og Vredens tar årets andre trepoenger, fullt fortjent i en ren og pen kamp med sjeldent god dommer. Aslak debuterer som keeper og gjør en utmerket jobb, midtstopper-Anders oppdager stemmebåndene sine, og tre forskjellige målscorere sikrer en velsmakende seier.
Vredens presser Røkla hardt bakover fra start i første omgang og vi på sidelinja ser en markert forskjell fra Jutul-kampen; Vredens skyter med en gang en mulighet byr seg i stedet for å finspille. Dermed hindrer vi Røkla i å få kontringer og motstanderne er helt tannløse de første 20 minuttene. Vredens har et par muligheter uten å klare å sette dem, og Røkla kommer seg mer inn i kampen.
På omtrent 30 minutter får Røkla en corner, og jeg, Kay og Arne på benken sier i kor, nærmest, at "nå må vi følge med". Vredens er svake på defensive dødballer som vi alle veit, og denne ender med at ballen slås presist på første stolpe der deres nr. 7 (forøvrig Røklas klart beste spiller) sliter seg fri fra Kjetil og nikker ballen bak en sjanseløs debutantkeeper.
Vi har sett det før og nå var vi redd for at Vredens igjen skulle falle sammen etter å ha fått baklengs etter en god start. Røkla dominerer de neste ti minuttene, og har i denne perioden de to eneste sjansene de fikk i tillegg til scoringene. Her får keeperAslak vist seg frem, først med en glimrende parade på et skudd fra drøye ti meter og deretter, kanskje enda bedre, da Pål klarerer usannsynlig langt, men rett opp i lufta innenfor vår 16-meter. Ballen spretter mot målet og Aslak har press fra to motspillere, men klarer å slå ballen langt unna. Trygt og godt keeperspill, og muligens reddet det kampen for oss, med 0-2 ville det blitt vanskelig (for ikke å snakke om 0-3).
Vredens skjerper seg de siste fem minuttene før pause, men når utlikninga kommer er det som følge av århundrets verste utspill. Keeper skyter ballen i magehøyde rett ut fra mål og i ræva til en av forsvarerne sine. Stein Vidar er på alerten, plukker opp ballen og tupper den i mål og vi utlikner. En komisk scoring, men utfra spill og sjanser, helt fortjent.
Den siste halvdelen av førsteomgangen gikk midtstopperAnders og coach-Øyvind gjennom en, tja, hva skal vi kalle det, metamorfose? Jeg har jo ment at vi mangler litt gøts i laget og en sjef på banen, som tør å brøle og skremme motstanderen litt. Det trenger vi ikke bekymre oss for lengre, for etter 25 minutter oppdaget Anders stemmebåndene sine! Resten av kampen tørte nesten ikke Røkla-gutta å bevege seg innenfor 30 meter fra mål, for det sto det en snerrende moldenser med mord i blikket. Og på sidelinja var coach Øyvind i sitt mest aktive hjørne, og ga sågar laget pepper for å ha spilt ballen utover sidelinja når en av Røkla slo seg litt i panna og blei liggende nede i fem sekunder. Jeg kommenterte da lakonisk at "faen, du har jo blitt meg!".
HERLIG! Det er sånn fotball skal være! Håper at Anders fortsetter å være sjef på banen, alle skjerper seg når det er litt tenning i laget. Men jeg digregerer; vi skulle jo spille andreomgangen også:
Røkla hadde 11 spillere på banen i første omgang, men bare ni som stilte opp etter pause. Hvorfor? Det er det ikke godt å si, for de to som hadde gått av kom innpå etter ti minutter i andreomgangen etter å først ha tatt av seg drakta og tatt på vanlige klær og så skiftet tilbake igjen. Det gjorde ingen forskjell, for Vredens gikk ut på banen med innstillinga om at nå skal vi faen meg ta dem, og Røkla hadde kun en eneste farlighet etter pause.
Etter at vi har hatt to-tre gode muligheter er det Arne som får æra av å sende oss i føringa. En lobb, tror jeg, fra Kjetil (?) vippes såvidt unna av keeperen, og Arne er der en halv meter fra mål og skyter ballen knallhardt inn via begge stengene (sic). Vi har tatt ledelsen og har ingen intensjoner om å gi den fra oss, selvom Røkla kjemper godt for å komme inn i kampen igjen. Spillemessig er det ganske jevnt hele veien, men Vredens er adskillig mer tent enn Røkla og ligger et lite steg foran hele tiden.
3-1 settes inn av Kjetil da ballen spilles gjennom midten og han plasserer ballen forbi keeperen som er på vei ut og ikke kommer ned for å plukke ballen. I tillegg ble Stein Vidars andre potensielle scoring annullert for offside. Jeg så det ikke godt nok til å se hvorvidt det var riktig eller ei, men med en trygg seier i lomma er jo det ett fett.
Spiller vi med denne innstilllinga resten av sesongen skal de fleste få problemer med Vredens.
Dagens Drue: Mange kandidater her -
stopperAnders for primalbrøl og herlig innstilling,
stopperPål for nok en feilfri kamp,
Simen for inspirert vingspill,
Robin for herlige Jan Mølby-imitasjon (jogger rundt i midtsirkelen, får ballen, spiller en 40-meterspasning...)
keeperAslak for to redninger som etter mitt syn reddet kampen for oss i en dårlig periode
Drua går likevel til Karl Aksel, som i tråd med et sympatisk andre fornavn var banens beste i sin indreløperrolle. Plukket opp baller rett foran forsvaret og startet angrep, driblet, taklet og herjet, bare målet som manglet.
Min egen innsats: Fortsatt vondt i foten som mottok Alle Stemplingers Mor (tm) på Ski forrige uke, så jeg spilte kun 25 minutter. Begynte selvsagt med å måtte spurte 30 meter og fikk gla'-puls, som ikke gikk ned. Det er *slitsomt* å spille 25 minutter med 180 i puls.... Men jeg er selvsagt strålende fornøyd med fasit: To bra mottak, en gladpasning og en takling. Ikke minst vanket det trampeklapp etter kampen for årets første kamp uten gult kort...
