fredag, mai 07, 2004
Vredens Druer sesongåpner
Jeg spiller som noen kanskje vet fotball i åttende divisjon i år, for Vredens Druer. Laget med det snodige navnet og de grønne draktene har ikke store meritter å vise til, utenom Norges beste lagnavn og, etter sigende, europarekord i negativ målforskjell som ble satt for noen år siden.
Men alt det har ingen ting å si, og i år er vi dessuten ganske bra. Å begynne å spille med Vredens Druer var som å komme til himmelen for meg i fjor høst etter parodien jeg opplevde med de talentløse, sippete, arrogante bleieguttene i FK Italica, det italienske fotballprosjektet jeg var med på i 2003. Vredens er alt Italica ikke var, og i tillegg mye bedre til å spille fotball. Ingen krangler, kjefter eller skjeller ut medspillerne, men jobber sammen og kjemper for drakta. Det er det fotball handler om.
I kveld åpnet Vredens Druer sesongen i 8.divisjon, på bortebane på Romsås i Oslo mot Tjernet Ballklubb. Tjernet rykket visst ned fra 7. divisjon i fjor men så ut til å være et ganske bra lag på dette nivået, selvom det ikke nødvendigvis sier stort. En ting skal Vredens ha, og det er prima innstilling. Jeg ble veldig positivt overrasket over laget, vi beit oss fast mot en motstander som teknisk sett nok var hakket bedre.
I en førsteomgang som var preget av at Tjernet dunket lange, lange baller mot forsvaret vårt og sendte midtbanen på løp etter ballen sto Vredens for det absolutt peneste angrepet. En smart pasning fra midten og nedover vingen frigjorde et innlegg som vår spiss (nr. 22...ikke så stø på navn enda) bommet på. Det gjorde dog ingen ting, for på bakerste stolpe, helt umarkert sto Simen Johansen, vår strålende midtbane- og bordhockeytekniker, og nikket ballen inn fra ca 30 centimeter. Forsvar og keeper var helt fraværende, og vi tok en grei ledelse. Inntil da, dvs. 25 minutter inn i første omgang, var vi fullt på høyde med Tjernet.
Etter scoringen falt Vredens litt lengre tilbake på banen, men holdt Tjernet greit unna, med unntak av et par farligheter. Dagens mann, keeper Hans, måtte ut og snappe et utall lange baller, men bare en redning, en glimrende blokkering av et skudd fra drøye 16 meter. Tjernet traff også tverrliggeren før pause, men Vredens gikk til pause på 1-0. Etter kampbildet å dømme kanskje noe heldig, vi hadde lite ball de siste 20 minuttene av førsteomgangen.
Andreomgangen varslet om et litt endret kampbilde da Tjernet la om taktikken og spilte mer ball gjennom midtbanen og ut mot vingene. Fra min venstrebackposisjon måtte jeg bale med to motspillere, og antar at venstreving Simen ble ganske drittlei av å høre masinga mi om å "komma hjem, komma hjem! Simen, hjem igjen, ta han der!".
Tjernet overkjørte oss, spillemessig, de første 30 minuttene etter pause. Men nevnte Hans og to strålende midtstoppere holdt stand inntil det var et drøyt kvarter igjen og utlikningen kom. Da trodde vel alle at det bare var et tidsspørsmål før seiersmålet til laget i de ufattelig stygge svarte, hvite og rosa (sic!) draktene skulle komme, men dengang ei. Vredens gikk nemlig rett opp og scoret! Simen spiller glimrende gjennom vår gode tanksenter (nr 22) som vipper ballen over keeper, nok en gang uten at forsvaret hang med på notene. Hadde vi klart å holde mer på ballen og være kjølige i nøtta ville vi scoret flere mål - Tjernet har et dårlig forsvar, som dessuten ikke er veldig kjapt.
Men de er ganske gode i angrep. De hadde vel fem-seks spillere i angrep de siste ti minuttene av ordinær tid, og hadde flere store sjanser som de ikke klarte å utnytte. Mye på grunn av resolutt forsvarsspill og en våken keeper, men også på grunn av egen udyktighet, vil jeg vel si.
Dommeren - som også var treneren til Tjernet (og det syntes, for å si det sånn) - bestemte seg for å legge til fem minutter, noe rundhåndet i forhold til at det hadde vært en ganske kjapp affære uten bortkasting av tid. Vredens var slitne, og når Tjernet i tillegg fikk frispark tjue meter fra mål bare de spørte om det var det vel uunngåelig at de fikk presset inn ballen.
Ca ett minutt på overtid kommer det et frispark inn fra vår keepers høyre. Det står tre spillere umarkert på bakerste stolpe, og etter endel klabb og babb får en fyr tak på ballen med ryggen mot mål. Han trikser den opp i været og skyter på lykke og fromme over skulderen, og ballen går inn. Det så sikkert pent ut, men burde vært unngått, hvis jeg hadde gjort jobben min og gått i kroppen på ham. Min feil, der altså, men det var folksomt rundt meg.
3-2 kom ca 30 sekunder før kampen var ferdig - forsvaret klarer ikke å klarere ordentlig (keeper redder et skudd?) og ballen kommer løs seks meter fra mål der en motspiller blåser ballen inn i kassa. Et surt tap, selvom det ikke var ufortjent. Men, Tjernet er nok et ganske bra 8. divisjonslag, og måten vi forsvarte oss på lover bra, synes jeg!
Min egen innsats: Jeg begynte sesongoppkjøringa for to dager siden og er derfor ikke i særlig god form...så jeg spilte heldigvis bare rundt 35-40 minutter. Synes det gikk greit utfra at jeg aldri treffer ballen reint før i midten av juni. Jeg dreit meg hvertfall ikke ut, selvom jeg var nærmeste mann på 2-2-scoringa. Fikk til et par herlige taklinger og ordna et nydelig skrubbsår på venstre kne, så jeg er ganske fornøyd. Det store minuset er selvsagt at jeg presterte å få gult kort for munnbruk mens jeg satt på sidelinja (påpekte at dommeren kunne begynne å blåse for holdinger, armbruk, ufine taklinger, feil innkast og faktisk markere for innkast når ballen er en meter utafor linja også for motstanderlaget og ikke bare oss, men neida). Det var selvsagt en skjebnens ironi at dommer-treneren var en viss 'Tøffen' Bredesen, en av grunnleggerne til Apeberget. Skulle tro han skjønte hvor frustrerende det er når dommeren bare blåser en vei, men dengang ei. Men who cares, til uka skal vi gruse vestkantpysene til Ullern 3!
En spennende kamp og en morsom seriestart med en herlig gruppe spillere. Jeg gleder meg til neste kamp!
Dagens Drue: KeeperHans
Jeg spiller som noen kanskje vet fotball i åttende divisjon i år, for Vredens Druer. Laget med det snodige navnet og de grønne draktene har ikke store meritter å vise til, utenom Norges beste lagnavn og, etter sigende, europarekord i negativ målforskjell som ble satt for noen år siden.
Men alt det har ingen ting å si, og i år er vi dessuten ganske bra. Å begynne å spille med Vredens Druer var som å komme til himmelen for meg i fjor høst etter parodien jeg opplevde med de talentløse, sippete, arrogante bleieguttene i FK Italica, det italienske fotballprosjektet jeg var med på i 2003. Vredens er alt Italica ikke var, og i tillegg mye bedre til å spille fotball. Ingen krangler, kjefter eller skjeller ut medspillerne, men jobber sammen og kjemper for drakta. Det er det fotball handler om.
I kveld åpnet Vredens Druer sesongen i 8.divisjon, på bortebane på Romsås i Oslo mot Tjernet Ballklubb. Tjernet rykket visst ned fra 7. divisjon i fjor men så ut til å være et ganske bra lag på dette nivået, selvom det ikke nødvendigvis sier stort. En ting skal Vredens ha, og det er prima innstilling. Jeg ble veldig positivt overrasket over laget, vi beit oss fast mot en motstander som teknisk sett nok var hakket bedre.
I en førsteomgang som var preget av at Tjernet dunket lange, lange baller mot forsvaret vårt og sendte midtbanen på løp etter ballen sto Vredens for det absolutt peneste angrepet. En smart pasning fra midten og nedover vingen frigjorde et innlegg som vår spiss (nr. 22...ikke så stø på navn enda) bommet på. Det gjorde dog ingen ting, for på bakerste stolpe, helt umarkert sto Simen Johansen, vår strålende midtbane- og bordhockeytekniker, og nikket ballen inn fra ca 30 centimeter. Forsvar og keeper var helt fraværende, og vi tok en grei ledelse. Inntil da, dvs. 25 minutter inn i første omgang, var vi fullt på høyde med Tjernet.
Etter scoringen falt Vredens litt lengre tilbake på banen, men holdt Tjernet greit unna, med unntak av et par farligheter. Dagens mann, keeper Hans, måtte ut og snappe et utall lange baller, men bare en redning, en glimrende blokkering av et skudd fra drøye 16 meter. Tjernet traff også tverrliggeren før pause, men Vredens gikk til pause på 1-0. Etter kampbildet å dømme kanskje noe heldig, vi hadde lite ball de siste 20 minuttene av førsteomgangen.
Andreomgangen varslet om et litt endret kampbilde da Tjernet la om taktikken og spilte mer ball gjennom midtbanen og ut mot vingene. Fra min venstrebackposisjon måtte jeg bale med to motspillere, og antar at venstreving Simen ble ganske drittlei av å høre masinga mi om å "komma hjem, komma hjem! Simen, hjem igjen, ta han der!".
Tjernet overkjørte oss, spillemessig, de første 30 minuttene etter pause. Men nevnte Hans og to strålende midtstoppere holdt stand inntil det var et drøyt kvarter igjen og utlikningen kom. Da trodde vel alle at det bare var et tidsspørsmål før seiersmålet til laget i de ufattelig stygge svarte, hvite og rosa (sic!) draktene skulle komme, men dengang ei. Vredens gikk nemlig rett opp og scoret! Simen spiller glimrende gjennom vår gode tanksenter (nr 22) som vipper ballen over keeper, nok en gang uten at forsvaret hang med på notene. Hadde vi klart å holde mer på ballen og være kjølige i nøtta ville vi scoret flere mål - Tjernet har et dårlig forsvar, som dessuten ikke er veldig kjapt.
Men de er ganske gode i angrep. De hadde vel fem-seks spillere i angrep de siste ti minuttene av ordinær tid, og hadde flere store sjanser som de ikke klarte å utnytte. Mye på grunn av resolutt forsvarsspill og en våken keeper, men også på grunn av egen udyktighet, vil jeg vel si.
Dommeren - som også var treneren til Tjernet (og det syntes, for å si det sånn) - bestemte seg for å legge til fem minutter, noe rundhåndet i forhold til at det hadde vært en ganske kjapp affære uten bortkasting av tid. Vredens var slitne, og når Tjernet i tillegg fikk frispark tjue meter fra mål bare de spørte om det var det vel uunngåelig at de fikk presset inn ballen.
Ca ett minutt på overtid kommer det et frispark inn fra vår keepers høyre. Det står tre spillere umarkert på bakerste stolpe, og etter endel klabb og babb får en fyr tak på ballen med ryggen mot mål. Han trikser den opp i været og skyter på lykke og fromme over skulderen, og ballen går inn. Det så sikkert pent ut, men burde vært unngått, hvis jeg hadde gjort jobben min og gått i kroppen på ham. Min feil, der altså, men det var folksomt rundt meg.
3-2 kom ca 30 sekunder før kampen var ferdig - forsvaret klarer ikke å klarere ordentlig (keeper redder et skudd?) og ballen kommer løs seks meter fra mål der en motspiller blåser ballen inn i kassa. Et surt tap, selvom det ikke var ufortjent. Men, Tjernet er nok et ganske bra 8. divisjonslag, og måten vi forsvarte oss på lover bra, synes jeg!
Min egen innsats: Jeg begynte sesongoppkjøringa for to dager siden og er derfor ikke i særlig god form...så jeg spilte heldigvis bare rundt 35-40 minutter. Synes det gikk greit utfra at jeg aldri treffer ballen reint før i midten av juni. Jeg dreit meg hvertfall ikke ut, selvom jeg var nærmeste mann på 2-2-scoringa. Fikk til et par herlige taklinger og ordna et nydelig skrubbsår på venstre kne, så jeg er ganske fornøyd. Det store minuset er selvsagt at jeg presterte å få gult kort for munnbruk mens jeg satt på sidelinja (påpekte at dommeren kunne begynne å blåse for holdinger, armbruk, ufine taklinger, feil innkast og faktisk markere for innkast når ballen er en meter utafor linja også for motstanderlaget og ikke bare oss, men neida). Det var selvsagt en skjebnens ironi at dommer-treneren var en viss 'Tøffen' Bredesen, en av grunnleggerne til Apeberget. Skulle tro han skjønte hvor frustrerende det er når dommeren bare blåser en vei, men dengang ei. Men who cares, til uka skal vi gruse vestkantpysene til Ullern 3!
En spennende kamp og en morsom seriestart med en herlig gruppe spillere. Jeg gleder meg til neste kamp!
Dagens Drue: KeeperHans
